Ny blogg

Jeg bytter plattform til blogg.no, rett og slett fordi at jeg synes det er litt mer lettvint, og finere design enn på blogspot. Link her

www.stiinusa.blogg.no

Laws in Rhode Island

Det er viktig å følge loven, og jeg har selvsagt sett meg inn i hva som ikke er lov å gjøre i Rhode Island. Dette er selvsagt super seriøse lover, og svært aktuelle, eller ikke. Komisk er det i alle fall:

• I Rhode Island må man lage en veldig høy lyd om man skal passere en bil til venstre. 

• Om en av partene i et ekteskap gifter seg med en idiot eller tulling, er ekteskapet ugyldig. ...Er jo betryggende det da.

• Det er ulovlig å bite noen, og om du skulle falle for fristelsen får du ett til tjue år bak murene. Konklusjon: Er du vampyr, ikke kom til Rhode Island.

• For ikke å snakke om at det er ulovlig å ri en hest over motorvegen for å teste farten til hesten eller ha kappløp.

• På søndager er det forbudt å utføre noe arbeid, leker eller sport, eller å tvinge barn, tjenere eller lærlinger til å hjøre dette. Da får en bot på 5 dollar. 

• I West Warwick er det ulovlig å vanne plenen, hagen eller planter på dager med like tall... ehm, ingen kommentar...

• I Providence, nabobyen min, er det ulovlig å selge både tannkost og tannkrem til den samme kunden... på søndager! eheh, saklig.

Kilde: http://www.dumblaws.com/laws/united-states/rhode-island

Vertsfamilie!!!!!!!:D:D:D

Jeg har vert på ferie i Skottland en uke nå, og gjett hva som har skjedd!? Jeg har fått vertsfamilie, og den virker super!:D ennnnnnndelig!:D

Skal bo i en familie på 4, to barn, en mor og en far, også en vertssøster som skal vere utvekslingsstudent fra Colombia! Nice:)
Stedet er Warwick, en by ca 15 ganger så folkerik som Eid, og veldig fin! Yes, da blir det ikke 1000000 mil å kjøre for å se folk!:D

Skolen ser også veldig grei ut. De har vel ca 3 high avvikler i Warwick, og skolen jeg skal gå på har 1100 elever ca, og mye sport!:D Og såvidt jeg kan skjønne ut i fra hjemmesiden begynner skolen klokken 07.23 på morgenen, høhø... Bra. USA er noen timer bak Norge i tid da : )

I'll cep you updated! See yeah later:D (Om noen i det hele tatt leser da:p)

Ventetiden

Jeg pleide å tro at jeg var en ganske tålmodig person, men det var før jeg bestemte meg for å bli utvekslingsstudent. Herregud, jeg er så klar for å få vertsfamilie, men jeg føler at min tur aldri vil komme. Får jo helt angst av dette, og mailen min blir oppdatert hele tiden.. Konklusjon: Det suger å ikke ha fått familie, særlig når det bare er ca 1 1/5 måne til jeg egentlig skal sitte på flyet. Det er skummelt å ikke vite noe om hvordan livet mitt er om 2 måner, eller hvor jeg befinner meg.

Sånn ellers, sett bort i fra at ventetiden suger, er livet ganske greit for tiden.

Siden sist har jeg
Vært på biltur med familien langt ut på landet... Så langt ut på landet at Eid nesten ser ut som en storby... Ganske idyllisk igrunn, men håper virkelig at året mitt i USA blir tilbragt på en litt større plass. Når jeg har ventet så lenge på familie, bør den i det minste virke bra. Og ja, jeg vet at plasering ikke har så mye å si og blablabla, men seriøst, hvilken 16/17åring drømmer om å ende opp i ødemarken? Dere ser poenget, hehe :)

Veldig idyllisk da.

Også har jeg *trommevirvel* fått SOMMERFERIE! : D

Men først hadde jeg en noe spontan bursdagsfeiring sammen med noen av jentene i klassen/b-klassen. Koselig. Etterpå for de fleste av oss ut, og så var jeg vel litt i slaget... Gøy å dra på skolen dagen etter da.. Yeye.

Jeg kickstartet selvfølgelig sommerferien med å dra på jobb 12-20 første dagen, hvilken bedre måte å feire at en har "fri" på enn å dra på jobb? Men jeg liker egentlig jobben da, så det er egentlig helt greit. Mye mat tilgjengelig vet dere. Og så er jo butikken superfresh og ny da. Ja, også var jeg vel på en jobbfest også, den var noe for seg selv, og forholdsvis vill.

Ja, også har jeg gått lange turer med verdens beste dovendyr. Utrolig at jeg i det hele tatt har fått henne med ut egentlig. Hun er nemlig den lateste hunden i historien, noen ganger må jeg bære henne ut døren, og når det regner ute setter hun seg på rumpen, og nekter å ta et eneste skritt. Ganske håpløs i grunnen, men hun er best uansett, og ikke kom her å påstå noe annet!

For ikke å glemme at jeg har oppdatert mailen min da. Det er bare SÅ deprimerende. Like forventningsfull hver gang, og blir alltid like skuffet..

Demostrasjonsbildet av humøret mitt under sjekking av mailinnboksen. Hahah, pent!

Og jeg har fikset enda mer til utvekslingen. Jeg har nemlig fikset meg vanlig visakort (får det om noen dager), fylt ut en drøss med papirer hos legen, igjen, tatt en sprøyte, og en turberkolosetest. Får svaret på testen i morgen, og satser på at den er grei, vist ikke må jeg ta røntgen av brystkassen, og det høres ut som unødvendig mye styr. Men når den er ferdig tror jeg at jeg er ferdig med alt av papirer, om jeg ikke får enda en dunge, og da gjenstår det bare å glede seg, og å vente enda litt mer. 

Har også vært på fjellet, i stallen og ute med venner, men sånn seriøst så gidder jeg ikke å rable ned mer nå, tenkte bare å skrive ned litt slik at jeg kan se hvordan "det norske livet" var mens jeg er i statene. Så om jeg leser dette om ett år, og har fått en syk idee om å droppe flyet hjem, og heller begynne på college, så vil jeg bare minne meg selv på at livet hjemme i Norge faktisk ikke er så ille. 

Jeg fikk forresten tilbake passet mitt i dag, med visum og hele pakken. Nå er jeg klar for å dra til Edinburgh på mandag!: )

"Well, so this is Norway"

Vi utvekslingsstudentene skal visstnok sette oss inn i norsk kultur, og lære amerikanerne litt om Norge når vi kommer til statene, og jeg har selvsagt tatt denne "jobben" på alvor. Kom over denne filmen vi bloggen til Mathilde her om dagen, og den er perfekt, seriøst, må sees! 

Det verste beste med hele filmen er at så mye faktisk stemmer. Og så setter selvfølgelig den supre, norske aksenten til fyren prikken over i-en. I LOVE IT! Det er ikke mer å si, bare se den!

Visum = Checked

Jeg var, sammen med  resten av AFS studentene på visumintervju i Oslo den 26.mai. Og jeg har også fått flyruten og oppmøte-tidspunkt. Om dette ikke er tegn på at avreisen nærmer seg, så vet ikke jeg!

Studentene gikk sammen opp til ambassaden, hvor det var lang kø vi måtte stille oss i. Veldig glad for at herlige Roselinn var der med meg, vist ikke ville det nok vært litt kjedeligere å vente... Inne på ambassaden måtte vi vente enda lenger, og vi fikk god tid til å bli nervøse. Jeg satt og tenkte ut svar på spørsmål, og forbredte meg på å snakke engelsk, men gjett hva? Jeg fikk snakke norsk! De godkjente søknaden min. Men det var nok en tabbe... der skjønner det at jeg er litt bad jeg:

'

Okei, jeg kødder!

Etter intervju hadde vi noen timer hvor vi kunne surre rundt i byen, og gjett om jeg og Roselinn surret da. Over en time greide vi å bruke på å komme oss fra ambassaden til AFS kontoret. Sånn er det å være byjenter. Og retningssans hva er det liksom? Endte med at vi spurte noen stakkarer på gaten. Ikke at det var så mye hjelp i da... Samtalene gikk ca slik:

Meg og Roselinn: "Unnskyld, vet du hvor Øvre eller nedre Vollsgate er?"

Fremmed nr 1: "Ja, dere må gå opp til enden av gaten, og så til høyre.

15 min senere

Meg og Roselinn: "Okei, vi spørr en annen."

Fremmed nr 2: "Dere må til venstre, og så bare følger dere gaten bortover.

5 min senere

Fremmed nr 3: "Dere må gå nedover, og så til høyre"

Heldigvis fant vi tilslutt en søt dame som skulle samme veg som oss. Uten henne hadde vi vel fremdeles vært på villspor. Nysgjerrig på hvordan jeg skal overleve om jeg havner i en noenlunde stor by altså, Haha! 

En knapp time etter at vi hadde funnet frem møtte vi opp på ambasaden igjen, denne gangen for møte med ambassadøren. Da fikk vi oss nye venner, og mye info. Gøy det!

Etter på var det bare å slenge seg i bilen, og kjøre hjem igjen. Skulle egentlig ta fly begge veger, men den planen ble spolert da flyet mitt ble kansalert. Just my luck. Jaja, hjem kom jeg meg, og nå er jeg klar for USA! Synd at jeg ikke er i samme region som Roselinn da, hun har nemlig fått vertsfamilie i Wisconsin - Den heldiggrisen!

You may say I'm a dreamer

Tankene mine flyr stadig vekk over dammen, til store USA. Jeg er så utrolig spent, spent på alt! Hvor skal jeg? Hvem skal jeg bo hos? Hvem blir jeg kjent med? Hvordan blir livet mitt?

Tusen spørsmål som svirrer rundt i hodet mitt, som jeg ikke kan finne svarene på. 

Foto: Verdens beste Ingrid Bergset.  

Jeg drømmer om lange hvite strender, og store shoppingsentre. Jeg drømmer om dager i parken, og kaffe fra Starbucks. Jeg drømmer om schoolspirit og kjekke gutter. Jeg drømmer rett og slett om Amerika, og kanskje ikke den helt realistiske siden av Amerika?! For hver dag som går gleder jeg meg mer og mer, og for hver dag som går får jeg litt og litt større forhåpninger. 

Jeg vil leve livet, reise og oppleve USA! Jeg vil få nye fantastiske venner og familie! Jeg vil, jeg vil, jeg vil! Det er ikke lenge igjen nå, ikke lenge i det hele tatt. Om tre måner vil jeg leve drømmen. Om 11 uker er jeg fremme i USA! Om 80 dager er jeg i flyet på veg til New York City! Om det ikke er sykt, så vet ikke jeg! Tiden begynner å renne ut nå, og akkurat nå gjør det meg ingenting. Jeg er så klar for å dra ut i det ukjente, så klar til å begynne helt på nytt. 

På onsdag ettermiddag flyr jeg til Oslo, og på torsdag morgen skal jeg på visumintervju. Det skal bli gøy å endelig treffe igjen folk fra preorienteringen, og ikke minst møte flere av afserene som skal til USA. Det føles så godt å kunne snakke med andre som skal ut i verden face to face, for selv om facebook er godt å ha er det ikke det samme.

Og om noen er interessert i å vite hva jeg har gjort på den siste tiden så kan det oppsummeres slik: Skole, jobb, jobb, skole, stallen, skole, jobb, jobb... Med andre ord har jeg et meget innholdsrikt liv, right?

 

Å søke visum

Avreisen nærmer seg, men for å slippe inn i USA trenger en et visum. Jeg ble ferdig med visumsøknaden for en stund siden, men vet at mange fremdeles ikke har begynt, så jeg tenkte å skrive litt om hvordan det gjøres. 

Greit å vite før du begynner søknaden: 

- Om du ikke lagrer søknaden din før det har gått 20min blir søknaden din slettet, og du må begynne helt på nytt... Ekstremt irriterende å måtte fylle inn den samme informasjonen mange ganger, så husk å lagre ofte!

- Du må ha et portrettbilde av deg selv tatt rett forfra på 5*5cm. Kravene for bildet er strenge, og du kan lese dem her. 

For å starte visumsøknaden trykk her, gå nedover siden og trykk på "start appilcation". 

Velg så location: Oslo, Norway. 

Nå kan du trykke på "test photo" for å se om bildet ditt oppfyller kravene. Du bør også ta en utskrift av bildet på vanlig fotopapir, som du tar med på den amerikanske ambassaden. (Om du ikke får til å godkjenne noe bilde med en gang, kan du likevel gå videre i søknaden, og heller ta igjen bildet senere).

Nå er det tid for å gå videre. Trykk på "Start a new application".

I den første delen av søknad skal du fylle ut personlige opplysninger. 

Du fyller ut navn (om navnet ditt inneholder bokstavene Æ,Ø eller Å skal du i øverste feltet bytte de bokstavene ut med AE, OE og AA, og deretter skrive navnet ditt på den norske måten i feltet "Full name in native alphabet"). Resten av "Personal information 1" skal ikke være noe problem å fylle ut. 

I "Personal information 2" gjør du slik:

Nationality: Norway

Orher nation: no

National identification number: Skriv personnummeret ditt (11 siffer).

I de gjenstående feltene huker du av på  feltet "does not apply".

Når det kommer til pass-informasjon er det bare viktig å passe på at passet ditt er gyldig minst et halv år etter hjemkomst. Om det ikke er det er du nødt å skaffe deg et nytt pass før du fyller ut søknaden. 

I "Travel information" er det viktig at du velger "STUDENT/EXCHANGE VISA F, J, M, Q". 

De sidene som så følger er jeg litt usikker på hvordan fylles ut for dem som reiser med andre organisasjoner enn AFS, men om en er i tvil om det er det nok bare å ringe organisasjonen.

Så kommer noen sider om familie, skole og helse, i disse sidene er det bare å fylle ut det du blir bedt om. 

Nå kommer du til delen "Security and background". Her får du alle mulige underlige spørsmål, i denne stilen: 

Du svarer selvfølgelig "Yes" på alle sammen... haha, eller kanskje ikke. 

Så må du fylle ut informasjon om to voksne personer som ikke er i slekt med deg. Personlig spurte jeg venners foreldre. 

Nå fyller du ut "SEVIS information". Etter at dette er ferdig er det bare igjen å se over at søknaden stemmer, og bekrefte den. 

Så gjenstår bare intervju på den amerikanske ambassaden i Oslo. Hvor vidt du må ordne tid hos ambassaden selv, eller om organisasjonen din fikser det for deg tror jeg varierer fra organisasjon til organisasjon, jeg vet bare at AFS-studentene i alle fall har sine intervjuer 26. og 27.mai.

Lykke til med visumsøknaden!

  

 

New York, baby!

Endelig noe nytt! Jeg har nå fått vite at jeg skal lande i New York, noe som betyr at jeg kommer til å tilbringe året mitt i USA i en av disse statene::

Bare 22 stater igjen nå! 

I dag er det nøyaktig tre måner til take of! 11.august. 

Da drar jeg hit:

Heldigvis drar jeg ikke alene, med meg har jeg nemlig 41 reisekamerater. Gleder meg til å møte dem!

Jeg gleder meg også til å vite hvor jeg skal, og det får jeg forhåpentligvis snart svaret på. 

Kanskje det blir her?

Eller her?

Eller kanskje her?

Nei huff, jeg aner ikke... Men jeg gleder meg helt ekstremt. Sjekker mailen min flere ganger hver eneste dag i håp om noe nytt!

Nå koser jeg meg med Gossip girl, og nyter synet av vakre New York, som jeg om tre måner setter benene mine i. Snakkes Skrives senere!

edit: Bloggen er litt merkelig for tiden. Kommentarene vises ikke, og litt sånn, men går ut i fra at den snart blir normal igjen:)

Vakre Norge

Jeg har kun drøye tre måner igjen på norsk jord. Tenk det, den 10. eller 11. august sitter jeg på flyet, og destinasjonen er et sted på den andre siden av jorden. Det er helt sykt å tenke på! Jeg kjenner sommerfuglene i magen, og gleder meg bare mer og mer for hver dag som går. Jeg sjekker e-posten min mange ganger for dag i håp om en nyhet om vertsfamilie. Denne ventetiden setter virkelig tålmodigheten på prøve. Jeg har til og med lært meg alle delstatene i USA. Nerd, jeg vet det!

http://www.aftenposten.no/reise/test_quiz/article2346001.ece

Apropos nerd: for tiden opptar skolen STORE deler av fritiden min. En stor del av helgen har blitt brukt på date med matteboken min. Litt kvalitetstid, det trengte vi. Ellers har jeg også vert på firestjerners middag med noen gode venner. Kledde oss ut som cowboyer, og vi hadde nok glidd rett inn i Texas. Kanskje er det dit jeg er på veg om tre måner? Hadde syntes at det var gøy jeg. Tilbake til skolen: På tirsdag har jeg heldagsprøve i matte, på onsdag har jeg heldagsprøve i norsk, på torsdag har jeg presentasjon i engelsk, og på fredag får jeg vite om jeg kommer opp i skriftlig eksamen (matte eller engelsk). Dette skal bli gøy, det kan jeg si allerede nå, *Ja, jeg er ironisk*. Om jeg ikke kommer opp skal jeg i alle fall nyte 17.mai, og alt annet som følger med. Om jeg kommer opp i eksamen blir det nok heller enda mer kvalitstid med skolebøkene... Jeg er ikke i tvil om hvilket alternativ jeg vil foretrekke.

Jeg er nesten helt sikker på hvilke fag jeg skal ha i USA. Jeg legger ikke opp til ett lett år om jeg følger denne timeplanen da, men jeg tror det likevel er de rette fagene for meg og mine fremtidsplaner. Fagene jeg vil ta er biologi, R1-matte, kjemi og internasjonal engelsk. Jeg håper at fagene vil gå greit til tross for at de er på engelsk, og det at pensumet der borte er litt annerledes enn i Norge, og at jeg greier å fullføre med gode karakterer.

Jeg har også fullført visumsøknaden, og nå gjenstår bare intervjuet på den Amerikanske ambassaden den 26.mai. På samme dag åpner faren min ny butikk, så det var ikke en optimal dato for meg, men alle AFS studentene ble innkalt til intervju enten den 26. eller 27.mai, så var ikke så mange andre alternativ akkurat. Ellers så har jeg det egentlig veldig bra for tiden, jeg tror det handler mye om at våren er kommet, og at gradestokken har passert 20 varmegrader. Helt utrolig, jeg vet det! I dag er forresten frigjøringsdagen. I dag har Norge vert ett fritt land i 66 år. Jeg sender en varm tanke til min morfar, som kjempet mot nazismen, for en fri verden, under hele 2.verdenskrig. Jeg beundrer ham, og alle de andre krigsveteranene.

http://www.aftenposten.no/reise/test_quiz/article2346001.ece

Preorienteringen

Ojojoj, nå er det nesten mai, hvor har april blitt av? vel, mye har skjedd siden sist, og jeg har mye å fortelle. La oss starte med preorienteringen som jeg skrev at jeg skulle på.

Jeg kom meg tilslutt til Stavanger, etter en meget hektisk og turbulent flytur. Flyturen var egentlig helt grusom. Først måtte jeg mellomlande i Oslo, og turbulensen var helt syk: En fyr som satt nesten rett bak meg spydde, og det sier vel egentlig sitt. I tillegg var flyet 35 minutter forsent grunnet noe omgjøringer i systemet på Gardemoen, det gjorde altså at jeg hadde fem minutter på å finne gaten på det neste flyet mitt. Stressfaktor! resten av turen ble heldigvis mye bedre, og "vips" så var jeg fremme i Stavanger. 

Jenterommet som jeg sov på.

Vi møttes på Jernbanestasjonen, og kjørte videre utover mot en barneskole hvor vi skulle tilbringe helgen. Når vi kom frem fikk vi lagt ut madrassene våre og litt sånt før det var tid for navneleker. Navneleker er jo alltid like gøy, og ikke kleint i det hele tatt... Vel, jeg fikk en følelse av at det var første skoledag. Etter å ha lært navnene til hverandre var det tid for... wait for it... mer LEKER! Om dere ikke har skjønt det allerede så er afs-lederne veldig glade i å leke, tihi. Vi fikk også litt informasjon og så hadde jeg kjøkkentjeneste: Tomatsuppe ftw! Jeg ble jo også kjent med en del fantastiske folk og sånt i løpet av dagen/kvelden, så det var jo veldig fint, hadde vært kjipt å være loner hele helgen for å si det på den måten.

Hihi, søte jenter:)

Lørdagen våknet vi tidlig, etter en iskald natt. Kvelden før hadde vi sett opp fire, ja FIRE vinduer, og soveposene våre ble satt på prøve... Min sovepose kom ikke godt ut av testen, og jeg hutret meg igjennom natten. Tilbake til poenget: Vi våknet tidlig, og spiste frokost før det var tid for informasjon. Denne dagen ble vi delt inn i grupper, og fikk mye mer informasjon... også lekte vi da, selvfølgelig:) Når kvelden kom fikk vi beskjed om at vi måtte gjøre oss klare for å oppleve noe. Vi fikk beskjed om å kle oss så lett som mulig, og å gå på do. Nysgjerrige og forventningsfulle gjorde vi som vi fikk beskjed om, og hva som så fulgte var... hmm, spesielt. Jeg tror samtlige hadde latterkrampe, samtidig som vi tenkte "Hva søren er dette for noe". Hihi, dere som enda ikke har vært på preorienteringen må glede dere. mer skal jeg ikke si, for jeg vil ikke ødelegge opplevelsen for andre. Etter den noe spesielle opplevelsen koste vi oss med snakk og... leker. Denne gangen på eget intativ da, så det førte nok til litt andre typer leker. Så sluknet i alle fall jeg i soveposen.

Søndagen kom, og jeg og noen andre som skulle til USA måtte ta SLEP-testen. SLEP-testen er en test som de fleste skoler i USA krever at utvekslingsstudenter tar, for å forsikre seg om at de ikke er helt blanke når det kommer til engelsk kunnskaper. Er ikke noe å grue seg til, og det har ikke skjedd at Norske studenter ikke har bestått den, så sjangsene for å stryke er minimale. Etter det fikk vi informasjon om mye, og muligheten til å stille spørsmål. Veldig beroligende, og nyttig. Jeg mener at klokken var rundt to når vi måtte dra. 

var en fin halg, og det var flott å bli kjent med andre i samme situasjon. Vi kommer nok til å holde kontakten, og etter utvekslingsåret møtes vi alle igjen for "reorientering". I løpet av helgen ble jeg enda mer motivert til å reise, og jeg føler også at vi har fått et mer realistisk bilde av det å tilbringe ett år i utlandet som utvekslingsstudent. 

  

Preorientering

Da sitter jeg på flyplassen, og om få strakser går flyet mitt. Preorienteringen finner sted i Stavanger, og dit er det en lang veg. Jeg må først fly til Oslo, for så å fly videre til Stavanger. Gøy! Nei huff, jeg liker ikke fly i det hele tatt jeg, og med været som er her i dag ser det ut til at det vil bli nok turbulenser. Men hei, jeg gleder meg til å møte alle de andre utvekslingsstudentene fra Vestlandet. Håper at de ikke er alt for slemme mot meg. Neida. Joda. Denne helgen blir nOk bra, og jeg har en følelse av at jeg kommer til å inse mer hva jeg begir meg ut på. Ser you later. Kisses.
Dropper bilder siden jeg ikke fikk til å late opp med iphonen... God helg:)

Ny blogg

Jeg er en 16 år gammel jente, som kommer fra bygda i Nore, eller nærmere bestemt Nordfjordeid. Her har jeg bodd hele livet mitt, men nå skal det bli forandring på det. I midten av august forlater jeg nemlig fedrelandet, hjembygda, og alle menneskene jeg er glad i her, for å bo et år i store USA. Jeg kan nesten ikke vente med å reise. Jeg gleder meg utrolig mye til å oppleve en ny kultur på nært hold, treffe nye mennesker, bli bedre i engelsk og ikke minst å oppleve mye gøy! 

Denne bloggen er laget slik at venner, familie, bekjente og andre moteinteresserte kan følge mitt utvekslingsår. 

Dette er ikke en blogg om mote, festing eller silikon, dette er rett og slett en blogg om opplevelser, tanker og følelser rundt det å være utvekslingsstudent. 

Jeg vil ikke nøye meg med å vite det alle andre vet om verden, jeg vil oppleve verden med egne øyne. Jeg vil ikke se tilbake på mitt liv, og angre på alt jeg ikke gjorde, jeg vil se tilbake på livet mitt og smile.