Ventetiden

Jeg pleide å tro at jeg var en ganske tålmodig person, men det var før jeg bestemte meg for å bli utvekslingsstudent. Herregud, jeg er så klar for å få vertsfamilie, men jeg føler at min tur aldri vil komme. Får jo helt angst av dette, og mailen min blir oppdatert hele tiden.. Konklusjon: Det suger å ikke ha fått familie, særlig når det bare er ca 1 1/5 måne til jeg egentlig skal sitte på flyet. Det er skummelt å ikke vite noe om hvordan livet mitt er om 2 måner, eller hvor jeg befinner meg.

Sånn ellers, sett bort i fra at ventetiden suger, er livet ganske greit for tiden.

Siden sist har jeg
Vært på biltur med familien langt ut på landet... Så langt ut på landet at Eid nesten ser ut som en storby... Ganske idyllisk igrunn, men håper virkelig at året mitt i USA blir tilbragt på en litt større plass. Når jeg har ventet så lenge på familie, bør den i det minste virke bra. Og ja, jeg vet at plasering ikke har så mye å si og blablabla, men seriøst, hvilken 16/17åring drømmer om å ende opp i ødemarken? Dere ser poenget, hehe :)

Veldig idyllisk da.

Også har jeg *trommevirvel* fått SOMMERFERIE! : D

Men først hadde jeg en noe spontan bursdagsfeiring sammen med noen av jentene i klassen/b-klassen. Koselig. Etterpå for de fleste av oss ut, og så var jeg vel litt i slaget... Gøy å dra på skolen dagen etter da.. Yeye.

Jeg kickstartet selvfølgelig sommerferien med å dra på jobb 12-20 første dagen, hvilken bedre måte å feire at en har "fri" på enn å dra på jobb? Men jeg liker egentlig jobben da, så det er egentlig helt greit. Mye mat tilgjengelig vet dere. Og så er jo butikken superfresh og ny da. Ja, også var jeg vel på en jobbfest også, den var noe for seg selv, og forholdsvis vill.

Ja, også har jeg gått lange turer med verdens beste dovendyr. Utrolig at jeg i det hele tatt har fått henne med ut egentlig. Hun er nemlig den lateste hunden i historien, noen ganger må jeg bære henne ut døren, og når det regner ute setter hun seg på rumpen, og nekter å ta et eneste skritt. Ganske håpløs i grunnen, men hun er best uansett, og ikke kom her å påstå noe annet!

For ikke å glemme at jeg har oppdatert mailen min da. Det er bare SÅ deprimerende. Like forventningsfull hver gang, og blir alltid like skuffet..

Demostrasjonsbildet av humøret mitt under sjekking av mailinnboksen. Hahah, pent!

Og jeg har fikset enda mer til utvekslingen. Jeg har nemlig fikset meg vanlig visakort (får det om noen dager), fylt ut en drøss med papirer hos legen, igjen, tatt en sprøyte, og en turberkolosetest. Får svaret på testen i morgen, og satser på at den er grei, vist ikke må jeg ta røntgen av brystkassen, og det høres ut som unødvendig mye styr. Men når den er ferdig tror jeg at jeg er ferdig med alt av papirer, om jeg ikke får enda en dunge, og da gjenstår det bare å glede seg, og å vente enda litt mer. 

Har også vært på fjellet, i stallen og ute med venner, men sånn seriøst så gidder jeg ikke å rable ned mer nå, tenkte bare å skrive ned litt slik at jeg kan se hvordan "det norske livet" var mens jeg er i statene. Så om jeg leser dette om ett år, og har fått en syk idee om å droppe flyet hjem, og heller begynne på college, så vil jeg bare minne meg selv på at livet hjemme i Norge faktisk ikke er så ille. 

Jeg fikk forresten tilbake passet mitt i dag, med visum og hele pakken. Nå er jeg klar for å dra til Edinburgh på mandag!: )