Ny blogg

Jeg bytter plattform til blogg.no, rett og slett fordi at jeg synes det er litt mer lettvint, og finere design enn på blogspot. Link her

www.stiinusa.blogg.no

Laws in Rhode Island

Det er viktig å følge loven, og jeg har selvsagt sett meg inn i hva som ikke er lov å gjøre i Rhode Island. Dette er selvsagt super seriøse lover, og svært aktuelle, eller ikke. Komisk er det i alle fall:

• I Rhode Island må man lage en veldig høy lyd om man skal passere en bil til venstre. 

• Om en av partene i et ekteskap gifter seg med en idiot eller tulling, er ekteskapet ugyldig. ...Er jo betryggende det da.

• Det er ulovlig å bite noen, og om du skulle falle for fristelsen får du ett til tjue år bak murene. Konklusjon: Er du vampyr, ikke kom til Rhode Island.

• For ikke å snakke om at det er ulovlig å ri en hest over motorvegen for å teste farten til hesten eller ha kappløp.

• På søndager er det forbudt å utføre noe arbeid, leker eller sport, eller å tvinge barn, tjenere eller lærlinger til å hjøre dette. Da får en bot på 5 dollar. 

• I West Warwick er det ulovlig å vanne plenen, hagen eller planter på dager med like tall... ehm, ingen kommentar...

• I Providence, nabobyen min, er det ulovlig å selge både tannkost og tannkrem til den samme kunden... på søndager! eheh, saklig.

Kilde: http://www.dumblaws.com/laws/united-states/rhode-island

Vertsfamilie!!!!!!!:D:D:D

Jeg har vert på ferie i Skottland en uke nå, og gjett hva som har skjedd!? Jeg har fått vertsfamilie, og den virker super!:D ennnnnnndelig!:D

Skal bo i en familie på 4, to barn, en mor og en far, også en vertssøster som skal vere utvekslingsstudent fra Colombia! Nice:)
Stedet er Warwick, en by ca 15 ganger så folkerik som Eid, og veldig fin! Yes, da blir det ikke 1000000 mil å kjøre for å se folk!:D

Skolen ser også veldig grei ut. De har vel ca 3 high avvikler i Warwick, og skolen jeg skal gå på har 1100 elever ca, og mye sport!:D Og såvidt jeg kan skjønne ut i fra hjemmesiden begynner skolen klokken 07.23 på morgenen, høhø... Bra. USA er noen timer bak Norge i tid da : )

I'll cep you updated! See yeah later:D (Om noen i det hele tatt leser da:p)

Ventetiden

Jeg pleide å tro at jeg var en ganske tålmodig person, men det var før jeg bestemte meg for å bli utvekslingsstudent. Herregud, jeg er så klar for å få vertsfamilie, men jeg føler at min tur aldri vil komme. Får jo helt angst av dette, og mailen min blir oppdatert hele tiden.. Konklusjon: Det suger å ikke ha fått familie, særlig når det bare er ca 1 1/5 måne til jeg egentlig skal sitte på flyet. Det er skummelt å ikke vite noe om hvordan livet mitt er om 2 måner, eller hvor jeg befinner meg.

Sånn ellers, sett bort i fra at ventetiden suger, er livet ganske greit for tiden.

Siden sist har jeg
Vært på biltur med familien langt ut på landet... Så langt ut på landet at Eid nesten ser ut som en storby... Ganske idyllisk igrunn, men håper virkelig at året mitt i USA blir tilbragt på en litt større plass. Når jeg har ventet så lenge på familie, bør den i det minste virke bra. Og ja, jeg vet at plasering ikke har så mye å si og blablabla, men seriøst, hvilken 16/17åring drømmer om å ende opp i ødemarken? Dere ser poenget, hehe :)

Veldig idyllisk da.

Også har jeg *trommevirvel* fått SOMMERFERIE! : D

Men først hadde jeg en noe spontan bursdagsfeiring sammen med noen av jentene i klassen/b-klassen. Koselig. Etterpå for de fleste av oss ut, og så var jeg vel litt i slaget... Gøy å dra på skolen dagen etter da.. Yeye.

Jeg kickstartet selvfølgelig sommerferien med å dra på jobb 12-20 første dagen, hvilken bedre måte å feire at en har "fri" på enn å dra på jobb? Men jeg liker egentlig jobben da, så det er egentlig helt greit. Mye mat tilgjengelig vet dere. Og så er jo butikken superfresh og ny da. Ja, også var jeg vel på en jobbfest også, den var noe for seg selv, og forholdsvis vill.

Ja, også har jeg gått lange turer med verdens beste dovendyr. Utrolig at jeg i det hele tatt har fått henne med ut egentlig. Hun er nemlig den lateste hunden i historien, noen ganger må jeg bære henne ut døren, og når det regner ute setter hun seg på rumpen, og nekter å ta et eneste skritt. Ganske håpløs i grunnen, men hun er best uansett, og ikke kom her å påstå noe annet!

For ikke å glemme at jeg har oppdatert mailen min da. Det er bare SÅ deprimerende. Like forventningsfull hver gang, og blir alltid like skuffet..

Demostrasjonsbildet av humøret mitt under sjekking av mailinnboksen. Hahah, pent!

Og jeg har fikset enda mer til utvekslingen. Jeg har nemlig fikset meg vanlig visakort (får det om noen dager), fylt ut en drøss med papirer hos legen, igjen, tatt en sprøyte, og en turberkolosetest. Får svaret på testen i morgen, og satser på at den er grei, vist ikke må jeg ta røntgen av brystkassen, og det høres ut som unødvendig mye styr. Men når den er ferdig tror jeg at jeg er ferdig med alt av papirer, om jeg ikke får enda en dunge, og da gjenstår det bare å glede seg, og å vente enda litt mer. 

Har også vært på fjellet, i stallen og ute med venner, men sånn seriøst så gidder jeg ikke å rable ned mer nå, tenkte bare å skrive ned litt slik at jeg kan se hvordan "det norske livet" var mens jeg er i statene. Så om jeg leser dette om ett år, og har fått en syk idee om å droppe flyet hjem, og heller begynne på college, så vil jeg bare minne meg selv på at livet hjemme i Norge faktisk ikke er så ille. 

Jeg fikk forresten tilbake passet mitt i dag, med visum og hele pakken. Nå er jeg klar for å dra til Edinburgh på mandag!: )

"Well, so this is Norway"

Vi utvekslingsstudentene skal visstnok sette oss inn i norsk kultur, og lære amerikanerne litt om Norge når vi kommer til statene, og jeg har selvsagt tatt denne "jobben" på alvor. Kom over denne filmen vi bloggen til Mathilde her om dagen, og den er perfekt, seriøst, må sees! 

Det verste beste med hele filmen er at så mye faktisk stemmer. Og så setter selvfølgelig den supre, norske aksenten til fyren prikken over i-en. I LOVE IT! Det er ikke mer å si, bare se den!

Visum = Checked

Jeg var, sammen med  resten av AFS studentene på visumintervju i Oslo den 26.mai. Og jeg har også fått flyruten og oppmøte-tidspunkt. Om dette ikke er tegn på at avreisen nærmer seg, så vet ikke jeg!

Studentene gikk sammen opp til ambassaden, hvor det var lang kø vi måtte stille oss i. Veldig glad for at herlige Roselinn var der med meg, vist ikke ville det nok vært litt kjedeligere å vente... Inne på ambassaden måtte vi vente enda lenger, og vi fikk god tid til å bli nervøse. Jeg satt og tenkte ut svar på spørsmål, og forbredte meg på å snakke engelsk, men gjett hva? Jeg fikk snakke norsk! De godkjente søknaden min. Men det var nok en tabbe... der skjønner det at jeg er litt bad jeg:

'

Okei, jeg kødder!

Etter intervju hadde vi noen timer hvor vi kunne surre rundt i byen, og gjett om jeg og Roselinn surret da. Over en time greide vi å bruke på å komme oss fra ambassaden til AFS kontoret. Sånn er det å være byjenter. Og retningssans hva er det liksom? Endte med at vi spurte noen stakkarer på gaten. Ikke at det var så mye hjelp i da... Samtalene gikk ca slik:

Meg og Roselinn: "Unnskyld, vet du hvor Øvre eller nedre Vollsgate er?"

Fremmed nr 1: "Ja, dere må gå opp til enden av gaten, og så til høyre.

15 min senere

Meg og Roselinn: "Okei, vi spørr en annen."

Fremmed nr 2: "Dere må til venstre, og så bare følger dere gaten bortover.

5 min senere

Fremmed nr 3: "Dere må gå nedover, og så til høyre"

Heldigvis fant vi tilslutt en søt dame som skulle samme veg som oss. Uten henne hadde vi vel fremdeles vært på villspor. Nysgjerrig på hvordan jeg skal overleve om jeg havner i en noenlunde stor by altså, Haha! 

En knapp time etter at vi hadde funnet frem møtte vi opp på ambasaden igjen, denne gangen for møte med ambassadøren. Da fikk vi oss nye venner, og mye info. Gøy det!

Etter på var det bare å slenge seg i bilen, og kjøre hjem igjen. Skulle egentlig ta fly begge veger, men den planen ble spolert da flyet mitt ble kansalert. Just my luck. Jaja, hjem kom jeg meg, og nå er jeg klar for USA! Synd at jeg ikke er i samme region som Roselinn da, hun har nemlig fått vertsfamilie i Wisconsin - Den heldiggrisen!

You may say I'm a dreamer

Tankene mine flyr stadig vekk over dammen, til store USA. Jeg er så utrolig spent, spent på alt! Hvor skal jeg? Hvem skal jeg bo hos? Hvem blir jeg kjent med? Hvordan blir livet mitt?

Tusen spørsmål som svirrer rundt i hodet mitt, som jeg ikke kan finne svarene på. 

Foto: Verdens beste Ingrid Bergset.  

Jeg drømmer om lange hvite strender, og store shoppingsentre. Jeg drømmer om dager i parken, og kaffe fra Starbucks. Jeg drømmer om schoolspirit og kjekke gutter. Jeg drømmer rett og slett om Amerika, og kanskje ikke den helt realistiske siden av Amerika?! For hver dag som går gleder jeg meg mer og mer, og for hver dag som går får jeg litt og litt større forhåpninger. 

Jeg vil leve livet, reise og oppleve USA! Jeg vil få nye fantastiske venner og familie! Jeg vil, jeg vil, jeg vil! Det er ikke lenge igjen nå, ikke lenge i det hele tatt. Om tre måner vil jeg leve drømmen. Om 11 uker er jeg fremme i USA! Om 80 dager er jeg i flyet på veg til New York City! Om det ikke er sykt, så vet ikke jeg! Tiden begynner å renne ut nå, og akkurat nå gjør det meg ingenting. Jeg er så klar for å dra ut i det ukjente, så klar til å begynne helt på nytt. 

På onsdag ettermiddag flyr jeg til Oslo, og på torsdag morgen skal jeg på visumintervju. Det skal bli gøy å endelig treffe igjen folk fra preorienteringen, og ikke minst møte flere av afserene som skal til USA. Det føles så godt å kunne snakke med andre som skal ut i verden face to face, for selv om facebook er godt å ha er det ikke det samme.

Og om noen er interessert i å vite hva jeg har gjort på den siste tiden så kan det oppsummeres slik: Skole, jobb, jobb, skole, stallen, skole, jobb, jobb... Med andre ord har jeg et meget innholdsrikt liv, right?